Livskvalitet

"Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det!" "Are you a Tigger or an Eeyor?"

tirsdag 2. juli 2013

Hvordan går det?

Alt er relativt, det går bedre i forhold til hvordan jeg hadde det for en uke siden, men det mangler en del enda før jeg er tilbake i vanlig form. Fortsatt regnskapsføres alt inntak av vått og tørt (mest halvtørt som supper og sausbaserte pastaretter), og det går smått.

Jeg har så vidt avansert på drikkepyramiden og fått i meg en halvliter Weissbier de to siste kveldene. Dette ølet er passe "tyktflytende" til at jeg klarer å svelge det uten for store problemer. Øl og kaffe er jo begge vanndrivende, men jeg ser jo at det er med på øke gjennomstrømmingen og er med på å rense kroppen. Jeg tar det likevel ikke med i "regnskapet", nettopp fordi det ofte går ut mer enn det kommer inn ;-) Allikevel, det er en "tick in the Box", at jeg får det til.

I det hele tatt sitter jeg innimellom og sukker og misunner alle som bare kan spise og drikke det de vil. Surfer på nettavisene, og da er det jo helt umulig å unngå restaurantanmeldelser, matoppskrifter eller tester av diverse drikkevarer. Mye av dette havner på "to-do listen", men ambisjonsnivået er foreløpig lavt. Tviler på at jeg rekker så mye før jeg ligger der med slanger i kroppen igjen. På oppsiden må jeg nevne at jeg føler at "noe" virker. Jeg har mindre press fra svulstene rundt spiserøret nå. Om det er cellegiften eller antistoffet er ikke mulig å si - iflg legen så er det forskningsmessig "bevist" at kombinasjonen virker. Jeg får tåle å ha det vondt et par uker til, og heller tro på at det blir bedre etter at det er overstått.

I går kunne jeg for første gang gå en liten tur i nabolaget, kontrollmålt til 700 m ! Det er viktig for meg å måle, for da kan jeg sette nye mål og se at det er fremgang.
OPPDATERING: nettopp tilbake etter den første turen rundt Nordbytjernet siden før 2. cellegiftkur, dvs 15 dager siden sist tur.

Og ellers skal jeg grytidlig i morgen dra til Ahus for å få lagt inn en veneport (VAP). Dette gjøres for å få direkte tilgang på større blodkar enn hva som er tilgjengelig gjennom armene. Som nevnt i tidligere innlegg ga sykepleierne opp å finne et sted å stikke, og måtte ha hjelp av en anestesilege for å finne et sted å sette den siste veneflonen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar