Livskvalitet

"Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det!" "Are you a Tigger or an Eeyor?"

torsdag 30. januar 2014

Krigeren har tatt sitt siste åndedrag

Så kom det som vi visste skulle komme, men som allikevel kom så alt for fort. 

Min store kjærlighet, verdens vakreste mann og verdens beste pappa sluttet i går ettermiddag plutselig å puste. Han orket ikke mer - den intense krigen for inntak av mat og tabletter var over. Kombinasjonen med alvorlig infeksjon i blodet og lave verdier av hvite blodlegemer var en livsfarlig kombinasjon.
Jeg har vært ved hans side på hele denne reisen også under det korte intense sykeleiet på Ahus.
Fra håp og tro på at han skulle klare det til sorg og fortvilelse over å se hvilken veg dette ville bære.
Han tok sitt siste åndedrag i ro og uten smerter i går ettermiddag.

Min standhaftige "tinnsoldat" har funnet ro. Hans og mitt hjerte har smeltet sammen til ett. Vår kjærlighet var utrolig sterk og jeg vil derfor alltid bære ham med meg.
Som han selv har sagt så fint - det er ikke årene man får sammen som teller, men livet vi hadde i de årene vi fikk sammen.

Takk til dere som har fulgt bloggen og takk til alle dere som har kommet med kommentarer/råd
undervegs.

Med hilsen Anne Kristin/konepone og barna

19 kommentarer:

  1. Jeg har fulgt bloggen en stund nå pga min mann også er alvorlig kreftsyk.

    Min dypeste medfølelse i sorgen!! Dette var trist, selv om jeg ikke kjente dere. Det er en fæl fæl sykdom som rammer de beste. Kondolerer.

    SvarSlett
  2. Åh, kjære AK. Jeg gråter for dere. Så flott en mann, far og ektefelle, så fantastisk et liv dere hadde sammen i de årene dere fikk. Under ham fred, men føler med dere som har mistet det kjæreste dere hadde. Han var et usedvanlig fint menneske og jeg gledes over de stunder vi fikk sammen.
    Sender deg og barna mange gode tanker.
    Mette

    SvarSlett
  3. Jeg har skjønt dagen ville komme, men likevel er det så voldsomt trist. Når man som tidligere kollega og elev av Mårten kjenner det tungt, er det vanskelig å fatte hvordan det er for dere som mistet sin kjæreste og far. Må dere ta vare på minnene og hverandre. Kondolerer.
    beste hilsen fra Espen M-J

    SvarSlett
  4. Tårene renner. Du har beskrevet så fint Mårten slik han var og slik vi kjenner ham. Med omtanke for alle til det siste , selv når han hadde det så tøft selv. Vi vil alltid minnes en flott mann og kjær nevø.
    Tankene er hos dere i denne vanskelige tiden.

    SvarSlett
  5. Kjære Anne Kristin!
    Så uendelig vanskelig for deg og de dine nå som deres har mistet deres kjære Mårten.
    Jeg vil takke Mårten for at han delte sine tanker og opplevelser i sin blogg. Det var stort av han.
    I bloggen viste han også sin kjærlighet til deg og deres barn. Var ikke vanskelig å skjønne at dere var alt for han.
    Han tok godt vare på "flokken" sin så godt han kunne selv om han var syk. Det merktes godt. Og dere tok også godt vare på hverandre. Betryggende for Mårten at ha dere rundt seg, spesielt i denne vanskelige sykdomstiden. Og vet at du har stått på som bare det for å gjøre alt du kan for Mårten og barna. Du er et flott menneske Anne Kristin. Skulle ønske du og barna slapp gjennomgå alt dette.
    Husk at dere har mange rundt dere som er glad i dere og som er der for dere.
    Kram från
    Monica (svenskan)

    SvarSlett
    Svar
    1. Og selvfølgelig ønsker jeg også at Mårten skulle sluppet gjennomgå denne sykdommen som han hatt.
      Kram
      Monica (svenskan)

      Slett
  6. Utrolig trist å høre at det var slutt. Mårten vil bli husket. Tiden sammen i Vatneleiren og som naboer i Tronesgeilen. Det kondoleres

    SvarSlett
  7. Dette var utrolig trist å høre, Anne Kristin. Varme klemmer fra Heidi

    SvarSlett
  8. Dette var en utrolig trist melding å lese - varmeste tanker til deg og barna! Jeg tenner et lys for mårten i kveld: for refleksjon han delte, for kampånden han viste og for inspirasjonen han var, er og vil være. Kondolerer! Hilsener fra Truls

    SvarSlett
  9. Kjære Anne Kristin.
    Nå synes jeg fryktelig synd på dere. Ord blir selvfølgelig utilstrekkelig, men det er bare de jeg har disponible. Vit at ordet spres og vi er mange som føler med dere.
    Et kort innblikk i deres liv for noen dager siden gjorde inntrykk. Jeg opplevde Morten som for 25 – 30 år siden - tydelig, nøktern og realistisk, selv om han som sagt ikke så fullt så bra ut som på 80-tallet. Trodde faktisk dere skulle få tikket av flere prosjekter. Da opera turen ble utbudt trodde jeg det bare var en utsettelse - håpet på det.
    Mårten bar sin sykdom og sine smerter med verdighet, en verdighet jeg også kjente igjen fra tidligere. Med bloggen har han åpenbart vært både til støtte og nytte for mange – den vitner om mot og styrke, og det er med beundring jeg har lest gjennom Mortens beskrivelser og kommentarene. Jeg vet du med rette kan være stolt av mannen din - jeg fikk et bestemt inntrykk av at dere delte slike følelser og inntrykk, og dermed også de andre tingene det er viktig å ha delt ved veis ende. Det er bra, du kan også være stolt Anne Kristine!
    Det blir en tung tid fremover - det tar tid til smerten og savnet minnene bringer, lindres. Med tiden gjør de likevel det - gleden ved minnene blir større enn smerten, sorgen og lengselen dempes og minnene om Morten som alltid blir værende blir vemodige, men gode. Frem til da håper jeg du, dine barn og resten av Mårtens familie finner nødvending styrke og støtte i omgivelsene og hverandre. Jeg håper også det er mange som er til stede for dere i den tiden, og i fortsettelsen.
    Jeg vil minnes Morten som en god klassekamerat og kollega. I denne bloggen tillater jeg meg også på vegne av Krigsskolekullet 84 – 87 å lyse fred over Mårtens minne. Han vil bli nevnt og aldri glemt når vi samles i fremtiden.
    Far vel!

    SvarSlett
  10. Kondolerer,utrolig trist at det gikk så fort! Kjenner ikke dere, men har fulgt bloggen lenge og den har gjort stot inntrykk på meg. Klem fra Bente.

    SvarSlett
  11. Det har vore gripande å følge bloggen. Det har vore ein tapper mann, ønsker alt godt vidare for hans familie.

    SvarSlett
  12. Kondolerer!

    Mårten vil alltid være mitt forbilde som kollega, offiser og veileder! Vi hadde en veldig flott tid sammen på stabsskolen. Hans innsikt og utrolige kunnskap vil bli savnet!

    Han hadde en drøm om å gjøre Amalifikysten, dette tilbudet står fortsatt ved lag. Så når dere har fått "hode over vannet", er dere alle hjertelig velkommen til Napoli. Da tar vi turen for å minnes Mårten!

    Tohmas

    SvarSlett
  13. Kondolerer! Farvel Mårten, trist, vondt og vanskelig å forstå. Evig takk for råd, stridsledelse, gode minner og inspirerende samtaler i glede respekt og beundring. Tanker og medfølelse til Anne Kristin og barn. Øivind S


    SvarSlett
  14. Stor sorg, men heldigvis mange gode minner.
    Bernhard (KS kull 84-87)

    SvarSlett
  15. Først og fremst kondolerer. Det var utrolig trist, men samtidig veldig sterkt å lese dine avskjedsord til din mann. Vi var jo i slekt, men jeg kjente ikke Mårten. Traff han som liten en gang sammen med sin far og mor. Mine tanker og medfølelse går til deg og hele din familie. Mvh. Ivar M. Langvik

    SvarSlett
  16. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  17. Kondolerer.
    Huff, dette er trist. Jeg fikk anledning til å lære Mårten å kjenne i 2009 hvilket jeg anser som et stort privilegium. Han var fra første stund en tillitsvekkende person med stor kunnskap som han ikke var redd for å dele. Jeg har lært mye, også om livet etter å ha fulgt sykdommen hans. Har fulgt bloggen og sporadisk holdt mail-kontakt. Har vært imponert over hvor tapper og målbevisst han har vært. At han var en spesiell person er det ikke tvil om men det har aldri vært tvil om at likevekten hans i stor grad også skyldes familien. Måten han har omtalte deg på, konepone, vitner om stor takknemlighet og ikke minst stor kjærlighet.
    På tross av at det er mange som tenker på dere, er det dere som må bære det største savnet. Slik Mårten har omtalt dere, har dere sammen likevel de beste forutsetninger for å gå videre.

    SvarSlett