2. runde Metotrexat

Gårsdagen gikk stort sett med til påfyll av cellegift. Tidlig opp og start på pille-esken for å få lagt et grunnlag for smertefrihet(?). Konepone kjørte til Radiumhosp. Etter blodprøve på sentral-labben, var det legetime for å se om jeg tåler cellegift-"kur". Etter mye diskusjon om vekt og inntak, [jeg må jo spise (pekefinger!)] samt diskusjon rundt smertemedikamenter, ble det bestemt at joda, Metotrexaten tåler jeg nok. (Den er ikke så slem, [den er som tidligere nevnt, 3. valget blant cellegifter]). Så langt er det lite med bivirkninger å kjenne. Sykepleierne på infusjonsenheten er så profesjonelle og flinke, og jeg føler meg alltid godt ivaretatt der. Fortsatt ingen tendens til kvalme, og det er jo bra!
Det som er greia, er at dette bare er enda en "ut-av huset-opplevelse" som forstyrrer rutinene, blant annet i forhold til inntak av smertestillende. Legen på infusjonsenheten foreskrev en økning i doseringen på Lyrica, vi tror den virker mot nervesmertene i skulder og nakke. Utfordringen ligger i at den økte doseringen kommer i form av større piller som skal svelges hele (harde kapsler som klistrer seg til gane og svelg). 75 mg bak og 225 mg foran:

Eneste fordelen jeg ser, er at det blir færre piller, enn da jeg skulle ta EN på 75 og EN på 150 mg, jeg kan evt ta TRE på 75 mg for faktisk å få det i meg. "Snevert fokus" - ja, det føles slik her jeg sitter med pillene rundt meg.