Samling i Vatneleiren

I helgen ble det arrangert samling for tidligere kolleger (befal som er utdannet eller har tjenestegjort i Vatneleiren mens avdelingen ennå het HTKSØ). HV-08 stilte lokaler til disposisjon og Ola B stilte som "kjentmann fra HV". En liten, og derfor svært effektiv festkomite, hadde tatt initiativ til å arrangere samling. På tross av manglende kontaktinformasjon er nok informasjonen og invitasjonen spredd til et drøyt hundretalls mennesker og mer enn 40 møtte faktisk opp. På Fredagen ble det ble en hyggelig "get together" med grilling ved jeger og grillmester S L, som for øvrig ble gitt både hederlig og annen omtale under festmiddagen på lørdagskvelden. Det ble mimret og skrønt (og også fortalt noen sanne historier [fra virkeligheten]) og gamle bekjentskaper ble gjenoppfrisket.

For pasienten var det en utfordring å møte så mange gamle kjente igjen under nye omstendigheter - noen har fulgt med på min situasjon og vi kunne ta det derfra, mens andre måtte få forklart "fra nytt" hvordan sykdomsforløpet har vært og hvordan tilstanden er nå. For de forholdsvis perifere holder det gjerne med et "etter forholdene bra", eller "bedre nå enn etter sist cellegiftkur". For de mer innvidde eller de jeg kjenner bedre krevdes ofte lengre og grundigere forklaringer - og som jeg har vært inne på før, jeg takler dårlig når folk viser sympati for min situasjon. (!) Jeg setter pris på det, men blir lett rørt når folk viser genuin interesse.

Det jeg takler dårligst er når jeg må tenke over hvordan ungene tar det, og ikke minst hvordan jeg tar at ungene må forholde seg til en syk pappa.

Takk likevel til alle som turte å ta kontakt og som viser at de bryr seg.