Vel hjemme etter en altfor lang dag på infusjonsenheten på Rad, sjekker jeg mine faste nettsteder og får nokså snart en dårlig nyhet.
Min "kreftkollega" som jeg har henvist til her i bloggen ved noen anledninger, se linken "sannhetens øyeblikk", sovnet inn i sin kjærestes armer i går morges. Etter å ha fått konstatert spredning til skjelett og flere vitale organer, har hun visst at hun har hatt meget begrenset tid igjen. Hun har likevel valgt å prioritere "det gode liv", slik hun og familien har valgt å definere det, fremfor å sylte seg ned i triste tanker og mismot. Hun har lært svært mange mennesker (sist gjennom en artikkel i Norsk Ukeblad) at det er liten grunn til å vente med å ha det bra! Jeg hadde en lengre prat med henne for bare drøye to uker siden, nettopp på infusjonsenheten på Radiumhospitalet.
Nå er det ikke slik at jeg trengte noen påminnelse, for så vidt. Den oppmerksomme leser vil ha fanget opp at dette er tanker som jeg deler. Dagens nyhet bare bekrefter det jeg har hevdet ved flere anledninger her i bloggen.
Hanne var spesielt glad i Prosecco, hadde jeg hatt det i huset, ville jeg ha løftet et glass mens jeg tenkte over det hun og kjæresten har lært bort til alle som har lest bloggen hennes, Budstikka og NU de siste månedene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar