Nå føler jeg at situasjonen på kort sikt har stabilisert seg. Jeg har pause fra cellegiften lenge nok til å få etablert et fornuftig inntak mellom behandlingene. Med 14 dager pause rekker jeg å få igjen kreftene og beholde noe appetitt og matlyst (!). Jeg prøver meg på stadig mer krevende retter. I går lagde konepone ribbe til middag, og selv utfordringen med mye fett og syre (hjemmelaget surkål) ble tålt så noenlunde.
I dag ringte konepone overlegen på Radiumhospitalet og fikk bekreftet at jeg kan vente en stund på neste infusjon av cellegift (etter den planlagte, 4 desember) (tilsynelatende uten å tape noe på det). Det planlegges med ny CT første uke på nyåret, da får vi en indikasjon på om det hjelper noe med Taxotere. Uansett er det jo bare snakk om å eventuelt stabilisere veksten i svulstene, så det er fortsatt ugjort tankearbeid hva gjelder "mellomlang sikt". "Lang sikt" er jo allerede avlyst.
Jeg fikk vite om bloggen din, og sykdommen din, først idag. Du skriver bra, men jeg husker deg jo som veldig smart, belest og velformulert. Det er mange år siden sist nå, og jeg håper du har hatt mange lykkelige år i ditt liv. Jeg kjenner igjen noe av det du skriver om fra min manns nærmeste familie, der var en annen livsnyter som kreften forandret betingelsene for. Varme tanker fra H.
SvarSlett