Livskvalitet

"Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det!" "Are you a Tigger or an Eeyor?"

lørdag 19. oktober 2013

Oppdatering

Jeg får så mange spørsmål på andre medier om hvordan det går, at jeg bryter sammen og oppdaterer; selv om det egentlig ikke har skjedd noe særlig. Nyheten er at det ikke er noe nytt ;-)

Jeg er fortsatt slapp og har litt "vondt i viljen", men fysisk går det bedre enn ventet/fryktet. Noen av slappheten har nok med manglende matlyst å gjøre, og jeg ser at det nok blir stadig mer av en utfordring fremover.

Den store kvalmen som enkelte kilder truet med har uteblitt, men en generell murring og uggenhet ligger der og hindrer den store entusiasmen for mat og drikke fra å bryte igjennom.

Et typisk råd man får når man går gjennom cellegift"kurer" er å ikke spise eller drikke yndlingsmat eller - drikke, fordi man kan miste lysten på det senere. Min erfaring er vel at skal jeg få i meg noe næring, så må det være noe jeg faktisk har lyst til å spise eller drikke. Svaret er å gamble på at det går bra. "If it's stupid and it Works, it aint stupid."

Det er et annet tve-egget sverd også: jeg  vil gjerne få i meg mest mulig næring når jeg først er i gang, derfor spekkes grøten med rømme og suppen med mer fløte enn normalt. Dette fører dog til at maten blir mindre "fordøyelig", og sånn sett en større utfordring å få ned og å beholde.

Den tredje utfordringen er enda mer triviell; jo mer jeg faktisk får ned i løpet av måltid, jo lengre tid går det før jeg jeg er klar for neste måltid. Selv kaffe og Snickers-trikset har denne nedsiden. Calorier er calorier, om det er "karbiser" eller "prottaser", men jeg fører ikke regnskap lenger, som jeg gjorde i sommer. Er likevel redd for at jeg mister vekt, så jeg må nok i gang med det igjen.

Ellers stille og rolig dag nær kjøleskapet og grytene, kun en langsom tur rundt tjernet. Selv om jeg ikke hadde særlig lyst, er det jo bare å gjøre det: "Just do it!" Som vanlig føles det bedre etterpå ;-)

2 kommentarer:

  1. Jeg også fikk høre at det var lurt å holde meg fra den mat og drikke som var det jeg likte best.
    Men som du sier; det er vel bedre å spise og drikke det man har lyst på så man i hvert fall får i seg noe næring.
    For jeg mener at hvis en etterpå ikke skulle ha lyst på denne type mat/drikke; så hva så da?
    Finnes vel mye annet enn kan spise/drikke. Det viktigste er jo under behandling å få i seg nok næring, og ikke å tviholde på att lysten på yndlingsmaten skal være der etter endt behandling.
    Selv måtte jeg, etter iherdig forsøk på å få i meg nok næring på egen hånd, over på sonde via nesen. Dette funket ikke for meg så jeg fikk satt in peg. Det føltes som et nederlag til å begynne med for jeg hadde bestemt meg for å klare meg på egen hånd. Men ble fort glad for at jeg fikk hjelp til næringsinntak for uten sonden/pegen hadde jeg sultet i hjel. Og ikke hadde jeg hatt nok styrke til å klare behandlingene heller uten denne hjelpen. Så godt det finnes hjelpemidler.
    Ønsker deg all lykke til med mat og drikke og behandling :)
    Kram fra Monica (svenskan)

    SvarSlett
  2. Dette er dessverre alt for kjent for min del også, ang det å ikke spise sin favorittmat pga fare for å ikke like det i etterkant. Min kjekke mann er kreftsyk og går på cellegift hver andre uke, og er veldig påpasselig med akkurat dette.
    Selv med så hyppige kurer så har ha ikke mista vekt - snarere tvert i mot - heldigvis!!

    Ønsker deg og dine alt godt i tida framover. Jeg kommer til å følge bloggen din.

    SvarSlett