ENDELIG FERDIG

Det tok noe lengre tid enn jeg hadde trodd. Etter innsjekk og Cisplatin på Onsdagen (22 Mai) satte de i gang den "egentlige" kuren - 5 døgn med hver 2 liter Flurouracil - samme kveld. 120 timer med EN nål i hver arm, en for cellegift, og en for saltvann/Ringer Acetat - veldig fort også intravenøs næring. Den største og mest umiddelbare bivirkningen har vært kvalmen. Når jeg samtidig ikke har kunne svelge flytende uten å få hoste/oppkastreaksjoner, ble det allerede torsdagen lagt inn flytende næring gjennom blodet. Liggende på 3-4 mannsrom på Radiumhospitalet er ingen ønskesituasjon under noen omstendigheter, men når verden dreier seg om TO objekter:

Klokke og "juletre"...litt skrint, men pynta med intravenøs næring, "saltvann" og cellegift. Pumpa leverer 2060 ml cellegift på 24 timer, det vil si ca 86 ml i timen. Så da er det bare å ta imot. Svakt hengsittende i seng, 120 timer og eeeeeeeeeeeeeeeeendelig ferdig mandag kveld. Da var jeg så sliten at det bare var å krølle seg og vente på å bli overført lokalsykehuset neste dag (tirsdag 28 Mai).

På Ahus tok de imot med enkeltrom, mer væske og langt om lenge mer flytende næring. Onsdag prøvde jeg å spise litt forsiktig, noe yoghurt og litt rett i koppen suppe. Ikke mye for en mann som knapt er en skygge av seg selv. Torsdag litt mer og så fikk jeg komme hjem på permisjon. Det var deilig, men fortsatt gjensto det siste spøkelset: ny "kur" på Radium i dag fredag 31. I dag var et antistoff som ikke ga de samme bivirkninger som cellegiften, så det var ikke så mye å grue seg for likevel. Mer om dette siden.

Nylig tilbake derfra, og det var heldigvis en helt annen opplevelse. Nok for nå, nå er jeg hjemme igjen, oppgaven er å spise og drikke mest mulig, det er tøft nok i seg selv.

Takk for alle sms-er og mailer, blomster og andre tegn på omtanke. Jeg har prøvd å svare alle minst en gang, men har ikke vært i stand til å ha noen løpende dialog ;-)