I går og dag tidlig følte jeg meg mer Eeyore enn Tigger. Jeg har førsøkt å være optimist, i den grad at jeg hadde fylt kalenderen med spennende og forsøksvis meningsfylte aktiviteter, med blant annet undervisning og bidrag til kursvirksomhet internasjonalt. Jeg skulle akkurat til å innlede malariakur før besøk til Kenya i slutten av Juni. Årets kanskje viktigste begivenhet på min arbeidsplass er en drøy ukes stabstjenesteøvelse for stabsstudiet som begynner neste uke. Nå vil jeg visst heller ligge i sidesittende på Radiumhospitalet med nål i armen og ei bøtte ved siden av sengen, enn å delta på Jørstadmoen.
Jeg har jo vært klar over at det skjer en negativ utvikling i kroppen, men synes nok at jeg fikk utdelt en temmelig tung sky over hodet i går. At det synes så akutt at det bare er langhelgen som utsetter innleggelse - det rykker tidsperspektivet mye nærmere.
MEN, vi har en unik evne til å fortrenge ubehageligheter, etter en kort, men langsom skogstur er jeg mer ovenpå.
En forsiktig Tigger på lur?
Nå skal jeg kose meg med lunsj, deretter handle inn litt til helgen, og så skal jeg i hvert fall benytte tiden frem til cellegiften til å kose meg som best jeg kan.
Så det så!
Stå på Mårten.
SvarSlettHer er det allefall noen som krysser fingre, tær og alt som kan krysses for deg.
Tenker masse på deg og dine.
Fra Lene