Selv om jeg ofte hevder at hver dag er en fest (...) så er det jo en del hverdager også. Jeg liker heldigvis å jobbe med det jeg gjør, og finner motivasjon i det å gå på jobb og gjøre jobben så godt som forholdene tillater. MEN, det begynner å butte i mot nå.
Som jeg har vært inne på før, det tar på å snakke til mellomstore forsamlinger, selv om jeg bruker mikrofon når det kan forberedes, hender det at jeg må ta ordet når det føles "nødvendig" - eller når det passer i diskusjonen. Jeg liker at det er litt dynamikk i gruppen og at ikke alt er i henhold til manuskriptet. Opplegget er også slik at vi "veilederne" forsøker å la studentene prøve seg frem og vi vil ikke "stjele" tiden deres. Noe annet er når de spør, da skal de selvsagt få den beste forklaringen vi kan gi. Slike spontane "stand-up" forestillinger må jeg nok økonomisere på fremover.
I går kveld var det ut og spise med tidligere kolleger fra Vatneleiren. Meget hyggelig, en utvalgt 3-retters med frisk hvit asparges/hummer, dielam fra Jæren og forskjellige desserter. Passende utvalg viner, plukket av selskapets til dels selvutnevnte "eksperter" - jeg valgte en Rosso di Montalcino til lammet, mens K sto for det øvrige utvalget. Hun har nok både bedre og dyrere smak ;-)
4 timers sosialt samvære i pub-/restaurant atmosfære tar også på, på toppen av en 10 timers arbeidsdag. Når jeg så gikk gjennom både storbyen og småbyens gater på vei til og fra toget i 2+ grader...jeg vil så gjerne kunne gå normalt, men kjenner at det i lengden er mer fornuftig gire ned ett hakk. Jeg har flere og lengre hoste-"rier", og er spent på hva bildene viser (CT om 2 uker).
Glad for å kunne feire 1. mai i ro i heimen. Jeg tilstår å være mer enn normalt glad for en fridag midt i uka.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar