Fikk brev fra Radiumhospitalet (Oslo Universitetssykehus HF) i går: "Vi må med beklagelse melde at vi ikke har vært i stand til å gi deg time [for CT] på det tidspunkt din lege ønsket - timen blir dessverre betydelig forsinket. Ny time er angitt i vedlegg til dette brevet. [10 Juni, i stedet for 15 mai]. Din lege blir gjort oppmerksom på forsinkelsen i et separat brev."
1. Jeg kjenner meg redusert og går og er svært spent på resultatet av neste CT. Jeg syntes i utgangspunktet at 3 måneder var lenge å vente, men aksepterte at det ikke er sunt å ta det for ofte - CT innebærer også stråling/eksponering for radioaktive isotoper. Nesten EN måneds utsettelse nå betyr også tilsvarende utsettelse på eventuell påfølgende behandling. Dersom det da bekreftes at det er forverring på gang, betyr det at tilstanden vil ytterligere forverres før tiltak settes inn.
2. Det er åpenbart IKKE det medisinske behovet som styrer tidspunktet for min undersøkelse, jeg antar at det er kapasitetsmessige årsaker til at us utsettes. Det sies jo ikke noe om det i brevet, men det kan jo skyldes at en av CT-apparatene har utåndet, fått tekniske problemer, at operatørene er blitt syke eller har sluttet, at det er bevilget mindre penger til overtid etc. Det er allerede slik at dyrt maskineri, både for bildediagnostikk og strålebehandling står ubenyttet i mer enn 3/4 av tiden. Brukstiden er i de fleste tilfeller innenfor normal arbeidstid, 8 timer om dagen i beste fall, dvs 40 av ukens 168 timer - 23,8% av tiden. Det er åpenbart slik at dette problemet kan man løse ved å kaste penger på det.
Altså - man er utsatt for prioritering. Det er lett å forstå det, sånn på makroplan, samfunnet har mange gode formål å benytte pengene på, være seg kampflykjøp, bistand til andre land, veier, tuneller og broer i grisgrendte strøk osv. Det er vanskeligere å akseptere når det går ut over egen helse!
3. Det er interessant at min lege skal "bli gjort oppmerksom" på forsinkelsen i BREV. Man skjønner jo at et sykehus har mange irrganger, for ikke å si korridorer, men undres jo på hvem som styrer butikken, medisinerne eller "teknikerne". Sannsynligvis er det faktisk økonomene og controllerne.
4. For øvrig er brevet et standardbrev, stilet "Til pasienten"... Igjen, sikkert fornuftig og mulig besparende fordi avdelingslederen da slipper å sitte og skrive under på hver enkelt beklagelse, men man føler seg jo ikke særlig ivaretatt, sånn personlig. Tvert imot betyr jo det at man er i dårlig selskap med mange andre.
Så det. Konepone vil ringe til legen på mandag og høre hva som kan gjøres.
(For de som eventuelt nettopp er blitt oppmerksom på denne bloggen viser jeg til innlegget 27. februar. "Metastasen på venstre lunge er stabil (17x12 mm fikk vi vite idag), har altså ikke vokst" - det er altså det som er spørsmålet - hvor mye og hvor hurtig vokser denne metastasen?)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar