Tusen takk

til alle som på forskjellige måter viser omtanke for oss.

Nydelige rosebukett ventet på meg da jeg kom hjem torsdag: fra A og O, og takk til O som var lekeonkel i guttebursdagsselskap mens jeg lå med nål i armen.

Og konepones kolleger som støtter henne i en vanskelig tid, også med en fin bukett:

Så var B og M innom med en håndbåret gave fra Crabtree & Evelyn i London, en IPA som overhodet ikke frister nå (...) men som jeg legger i kjøleskapet i håp om å kunne nyte før det går altfor lang tid.

Jeg har vært veldig forsiktig med å sette opp nye ønsker på to-do list - men jeg kunne gjerne tatt meg en tur til Covent Garden, hvor jeg vet at C&E har et utsalg. Vi får se.

Takk også til S, som var med å arrangere jentebursdag på torsdagskvelden.

Og takk til min kjære søster som tilbyr seg å avlaste med å ha barna på besøk i sommer.

Takk til min kjære datter som vet at pappa liker Toblerone - hun måtte visst bare sjekke at den var i orden ;-)

Og sist, men ikke minst - tusen takk til min kjære standhaftige konepone, som både tar all hverdagslogistikken, arrangerer TO barnebursdager med til sammen 6 hjemmebakte kaketyper, lager quiz og arrangerer leker for en haug med 10-/11 elleveåringer - midt oppe i sykebesøk og transport av pasienten.

Og som akkurat nå står og steker kyllingfilet slik at mannen skal få i seg noen proteiner. Som passer på at jeg får i meg noe å drikke - vi må ikke få nyresvikt oppi det hele! Her telles det i milliliter, passerte nettopp 1200, ett glass til, så tar jeg ut veneflonen som fortsatt sitter i armen.

Oppdatering: taraaaa (liten fanfare): FØR:

ETTER:

Kanskje litt flere detaljer enn de fleste trenger, poenget er vel å illustrere at det blir meget raskt fokus på de små ting. En nål i armen er jo i utgangspunktet ingen sak, men det er veldig deilig å slippe.

For meg virker det bedre å sette små, overkommelige mål - da kjenner jeg en bedre følelse av å få til noe. Selv om jeg vet jeg burde drikke mer, har jeg funnet et passelig stort glass, som jeg nå nettopp kunne fylle nesten helt til topps. Da er 1,5 liter passert, så jeg regner med at det bør holde, så langt. Det var også et viktig mål å slippe å dra tilbake til Ahus for å få påfyll. De er snille og greie der, men det er uansett en belastning å måtte reise, sjekkes inn, bli veid og blodprøvetatt etc.