80 timer igjen av Fluroacil-"kuren".
I går var jeg kvalm (mer enn vanlig) og kastet opp blod. Om det er fra magesekken eller fra et irritert og overanstrengt spiserør er vanskelig å si - uansett er det ikke noe særlig. Vond smak i halsen i utgangspunktet blir forsterket av metallisk blodsmak og syre.
Jeg fikk noe syredempende og mer kvalmestillende og fikk etter hvert en forholdsvis god natts søvn, bare avbrutt av regelmessige dobesøk. Væske inn = væske ut. Dvs, det er planen, noen ganger henger væskebalansen litt etter, og da må legen vurdere å bruke medikamenter for å skynde på vannlatingen. Det er viktig å få ut cellegiften omtrent i samme takt som den kommer inn.
Som jeg har vært inne på tidligere, jeg blir ganske fokusert på de små og nære ting. Morgenrutinen er å ligge kvalm og vente på at vaktskiftet skal være unnagjort slik at dagskiftet kan komme ut med medikamenter - i mitt tilfelle kvalmestillende. Noe kan gis intravenøst - det er bra av to grunner, jeg slipper å svelge det og det virker fortere. Etter en halvtime til en time er jeg tøff nok til å gå på spiserommet og blande meg en tynn havregrøt som spises sammen med et glass blåbærsaft. Kjenner nesten at det krever like mye energi å få det i seg, som grøten inneholder. Bonusen er egentlig bare at magen har litt å jobbe med. Målsettingen er å slippe intravenøs næring så lenge som mulig.
Ellers er det blodprøve, vekt og temperatur. Kanskje noen kommer og tar blodtrykk også?
Og sånn går nu dagan... ;-)
Stå på Mårten - vi heier på deg!
SvarSlettSynes du e kjempetøff :-) Sykdom i hals/spiserør må være, mildt sagt, temmelig utfordrende. Leser forresten bloggen din hver dag. Hilsen Mette
SvarSlettDu er ikke bare en kriger, men også et forbilde for mange! Stå på, og vi på FOPS følger med og har klokketro på deg:-)) Øistein
SvarSlettVi tenker på dere og heier på deg! Hils konepone:)
SvarSlettEirik & Laila