fra http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss/avdelinger/kompetansesenter-for-lindrende-behandling/ernering/Sider/side.aspx
"
Ernæringsproblemer er svært utbredt blant kreftpasienter. Mange går ned i
vekt både før sykdommen oppdages og under behandling. Pasienter med langtkommen
kreftsykdom er spesielt utsatt for ernæringsproblemer, og det er vist at opp til
85% av pasientene ved palliative enheter har gått betydelig ned i vekt.
Det er mange årsaker til dette vekttapet. Dels kan det skyldes den generelle sykdomsprosessen, men faktorer som behandling og komorbiditet har også betydning. Appetitten er ofte redusert, og problemer som forstoppelse og munntørrhet kan redusere muligheten til å få i seg mat. I tillegg har om lag en fjerdedel av kreftpasienter med metastatisk sykdom det såkalte kakeksi syndromet, som kjennetegnes av appetittløshet, kronisk kvalme, tidlig metthetsfølelse og kraftløshet.
Det er mange årsaker til dette vekttapet. Dels kan det skyldes den generelle sykdomsprosessen, men faktorer som behandling og komorbiditet har også betydning. Appetitten er ofte redusert, og problemer som forstoppelse og munntørrhet kan redusere muligheten til å få i seg mat. I tillegg har om lag en fjerdedel av kreftpasienter med metastatisk sykdom det såkalte kakeksi syndromet, som kjennetegnes av appetittløshet, kronisk kvalme, tidlig metthetsfølelse og kraftløshet.
Appetittløshet og vekttap
oppleves svært problematisk og skremmende både av pasienter og pårørende.
Ernæringsbehandling i den palliative fasen kan bidra til å lindre ubehagelige
symptomer og bivirkninger og dermed ha betydning for pasientens velbefinnende og
livskvalitet. Dersom tiltak settes inn på et tidlig stadium i sykdomsforløpet,
er det kanskje også mulig å forebygge videreutvikling av kakeksi, men dette er
fortsatt uavklart.
Før en eventuell kostintervensjon er det viktig å
finne eventuelle årsaker til at pasienten spiser lite. En pasient som har
problem med å svelge, trenger mat med myk konsistens, mens en pasient med dårlig
appetitt, kanskje kan klare å spise et lite, smakfullt og appetittvekkende
måltid. Selv enkelte terminale pasienter har behov for å ta til seg litt mat,
evt drikke. Dette har ingen ernæringsmessig verdi, men kan fungere som et viktig
symbol på at pasienten holder fast ved livet like før døden."
Tja...
Kan jo berre snakke for meg sjølv, men eg trur det er mange som les bloggen din. Det kan vera vanskeleg å kvittere med noko som helst - men du kjem i alle fall med kloke ord og tankar. Eg les det du skriv, og tenker på deg og familien din.
SvarSlett