Hjerterytmen er fortsatt høy, "hvilepuls" på 118, den ønskede effekten av tappingen har ikke materialisert seg. Det vil si at hjertet slår som om jeg drev med moderat langkjøring, selv om jeg sitter trygt plantet i godstolen. Det vil også si at jeg klarer fint å bli sliten av ikke å gjøre noe.
Oppdatering: jeg blir også desto mer sliten av å gjøre noe. En runde rundt Nordbytjernet gikk på "årsverste", hver mulige benk ble benyttet til pause - det var godt å sette seg ned.
Det er ikke alt som skal kommenteres eller tolkes. Spesielt ikke metaforer eller ekle fakta. Håper likevel vi kan sette oss ned i lag - lurt å få med seg på utsikten sammen :-)
SvarSlettTenker på deg, og ønsker alt godt :-) Har selv en søster med kreftdiagnose og skjønner meget godt hva du og familien gjennomgår. Alle gode tanker.
SvarSlett