En av kursdeltakerne på Montebellosenteret hadde fanget opp at vi som hadde lagt primærbehandlingen 3-4 år bak oss kanskje hadde et mer gjennomarbeidet forhold til sykdommen enn de fleste "førstereis-pasientene/parene". Han tok kontakt og advarte oss mot å være "for sterke". Dette ble ikke utdypet, men etter sosionomdoktorens foredrag om funksjonsevne mm, ser jeg vel at han kan ha et poeng. Samme dag som dette kom opp, leser jeg på hannemoxness.blogg.no et sitat av Märta Tikkanen, gjengitt på finlandssvensk. Det treffer godt, jeg gjengir det her på norsk, fra boken Århundrets Kjærlighetssaga:
Du må være sterk
hender det
folk sier
til meg
Og jeg tenker
på alt som har hendt
kanskje
jeg er sterk
Ja det stemmer vel
Jeg er vel sterk jeg
Sterke mennesker bøyes ikke
De brekkes
og brister
Dette minner mye om 2500 år gammel kinesisk visdom, for eksempel Lao Tzu om Tao:
People are born soft and flexible;
when they are dead, they are hard and stiff.
Living plants are tender and pliant;
when they are dead, they are brittle and dried out.
Therefore, whatever is hard and stiff is a sign of death.
Whatever is soft and flexible is a sign of life.
An army without flexibility never wins.
An unbending tree is easily brought down by the wind.
The hard and stiff fall.
The soft and flexible rise.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar