mellom mitt "lokalsykehus" Ahus og hjemmesykepleien i Ullensaker. Hjemme på perm blir jeg fortsatt fulgt opp av telefon fra legen på sengeposten på Ahus, han skrev ut resepter og ettersender mer IV-næring og saltvann når det viste seg at vi trengte mer.
Hjemmesykepleien har vært på plass flere ganger og koblet til og fra diverse poser med "mat" og "drikke". Det oppleves minst like effektivt å være hjemme, i forhold til inntaket, kanskje rett og slett fordi jeg nå ikke er en del av prioriteringene på en stor sengepost med flere andre pasienter som har sine behov.
Sliter fortsatt med posen i svelget, alt jeg prøver å få ned havner der, og må harkles opp igjen. Begynner å bli grådig lei nå.
Det er vel sånn at helsevesenet vårt består av en uendelig rekke med engasjerte og genuint motiverte enkeltpersoner. Så sliter de nok litt mere med organiseringen og systemene sine. Godt å høre da at du er fornøyd med hva de nå har klart å få til, og du er vel litt over gjennomsnittet interessert i organisasjoner og deres evne til å løse oppgaver.
SvarSlettGodt å høre du er hjemme, det er vel beste stedet. Lykke til med oppfeitinga.
EMJ
Vi leser bloggen din og følger med deg fra "sidelinjen". Håper du legger på deg raskt nå, og at tiden fremover blir litt bedre. Ønsker deg fine sommerdager på hytta sammen med Anne Kristin og barna. Tenker masse på deg/dere.
SvarSlettKlem <3