Halvveis

til neste kontroll ved CT. Passelig langt til å slippe å tenke på det hver dag, men også passelig langt til å rekke å bekymre seg for hvilken utvikling som skjer i kroppen når man ikke har mulighet til å få et objektivt bilde(!) på hva som skjer før det er gått tre måneder siden forrige gang.

Siden sist innlegg har hele familien nytt et langt påskeopphold på det sørlandske lav-fjell, for en gangs skyld med snø og skiføre. Kombinasjonen kaldt og pent vær ute, med ved- og parafinfyring inne i vekselbruk, gjorde nok sitt til alle ble grundig forkjølt i løpet av oppholdet. For meg er det jo bare 10% verre enn hva jeg har det fra før, så det rister jeg av meg og går videre.

Nå er vi jobbmessig inne i en meget aktiv periode med veiledning av studenter i plangrupper. Det er artig å holde på med, og tiden går fort. Det blir en kombinasjon av foredrag i plenum, individuelle studier og gruppearbeid. Som før er det nok veiledning/undervisning i grupper som krever mest av pust og stemme.

Et lite stemningsbilde fra hytta: