og i mellomtiden...

har hverdagen innhentet oss...etter at nyhetene om at vi kanskje har noe mer tid enn først antatt har sunket inn, har det helt umiddelbare fokuset på å prioritere tiden kommet noe i bakgrunnen.

Tilstandsrapport: det rasper en del i lungene og det smerter en del i "sårflatene", men det holder med en pille om morgenen de fleste dager. Strever fortsatt med stemmen, jo bedre den blir - jo mer bruker jeg den - i grupperom og klasserom blir jeg fort sliten, men jeg holder på. Blir mer og mer frustrert over ikke spontant (uten mikrofon) å kunne ta ordet i plenum [men det er nok noen kolleger som setter pris på det - mindre støy på den måten ;-) ]

Det fine med å bli fanget av matpakkesmøring, transportvei til/fra arbeid, arbeid, barnas lekser, middagstilberedning og fritidsaktiviteter er jo at det blir mindre tid til å plages av sjukdom og det blir mindre fokus på det å være sjuk.

Nå blir jeg jo fortsatt minnet på det, omtrent daglig, av perifere kolleger og andre som synes overrasket over at jeg er på jobb og som uttrykker undring (over at jeg kan eller vil(?) være på jobb). Nå er det vel slik at vi ofte knytter vår identitet til det arbeidet vi gjør eller den stilling vi har. For min del har det alltid vært slik at å gå på arbeid er noe man bare gjør - de første 26 årene i arbeidslivet har jeg ikke vært sykemeldt eller egenmeldt en eneste dag. Det har også vært et mål å normalisere situasjonen helt fra avsluttet strålebehandling for 3 1/2 måneder siden. Når jeg ser de mer eller mindre blide menneskene i samme bilkø inn mot hovedstaden, tenker jeg at det å stå opp om morgenen treffer mange mennesker ganske likt ;-)
Og hva skulle egentlig alternativet til å gå på jobb være?

Det blir ikke så mye tid til å drive med listen over ting man heller ville gjøre fordi dagene egentlig går med til rutinemessige hendelser. Det med Amarone har visst tørket litt inn - hei S (synd at du ikke kunne komme til Norge i vinterferien, men du står fortsatt på listen over "to do")

Jeg burde sluttet der, men, eh...
FOR DE SOM IKKE TAR ET HINT! DET HAR VÆRT DÅRLIG MED AMARONE I DET SISTE ;-)

Gammelt jungelord: En amarone kan løfte selv en ordinær tre-retters..

Og forøvrig har barna fått innvilget permisjon fra skolen tidlig i juni - så da skal sommeren forskutteres. ;-)