Gjennomført 2 dobbeltimer med forelesninger

To påfølgende dager (5 og 6 Feb) med dobbeltimer, forelesning (lysbildeforedrag), for ca 65 studenter og opptil 10 kolleger i plenumssal.
Utfordringen var å skulle snakke såvidt lenge, forholdsvis uavbrutt, til såpass mange tilhørere.
Selv om jeg kunne bruke mikrofon og lydanlegg, måtte jeg økomomisere med pust og stemme. Jeg måtte bruke nok stemme til å "åpne" mikrofonen slik at tilhørerne kunne få med seg det jeg ønsket å formidle, men samtidig var det viktig å ikke bruke mer pust og stemme enn akkurat nødvendig. Med redusert lungefunksjon går stemmebruken på bekostning av oksygenopptak, jeg merket tidvis at jeg ikke fikk skiftet ut nok luft.

Det faglige innholdet får andre mene noe om, men jeg er fornøyd med å ha gjennomført med noe stemme i behold. Foreløpige tilbakemeldinger tyder på at jeg klarte å nå frem til tilhørerne, lydmessig. For en foredragsholder som trives med og er vant til å engasjere sitt publikum, er det litt kjipt å ikke kunne spille på hele registeret av stemmevolum og intonasjon. Særlig merker jeg at det å snakke engelsk (uttale engelske faguttrykk) har sine særlige utfordringer (ihvertfall om man ikke skal snakke "Norwenglish").

Takk til snille studenter og kolleger som lot meg holde på, det var en viktig milepæl for meg, jeg lever jo av å formidle.

Arbeidsdagen ble avsluttet med en ny runde rundt tjernet, det var godt å få "tøyd ut" litt etter en anstrengende første økt. Følte meg litt som dette treet ser ut:

En uke til CT...